I still love him…..

and it hurts……..

Jeg klarer ikke glemme han!
Prince Charming som tok meg med storm en kald vinterdag i desember!
Men han har gjort det klart.
Pga sin tilstand orker han ikke adde mer “drama” til livet sitt som han kaller det. Når ble en dame drama? Når ble jeg drama?
Har vel aldri lagd en scene i hele mitt liv.

Jada du har sikkert rett.
He’s not that in to you!
Hvorfor har han ikke slettet meg på msn da etter 3 mnd?

Tenker på han støtt og stadig.
Har gått en lang periode der jeg ikke har ofret han så mange tanker men plutselig var jeg tilbake der jeg slapp i vinter.
Skanner gaten for biler opp og ned i håp om å se at han er på besøk hos kompisen sin.
Gruer og gleder meg hver gang jeg går inn på Rema i håp om å møte han men samtidig i panikk for hva jeg skal gjøre. Har mest lyst til å kaste meg om halsen hans.
Har begynt å tenke på at jeg kan være så uheldig å møte på han sammen med en annen dame. Det vet jeg ikke om jeg overlever. En ting er sikkert, den dagen vil jeg bli knust.

Men hva gjør man?
Jeg kan ikke pushe han mere, han har sine ting han sliter med…..
Eller kan jeg pushe han? Er jeg for pinglete?
Innerst inne vet jeg at han hadde orket mer “drama” i  livet sitt om han hadde falt like pladask for meg som jeg gjorde for han.
Eller rettere sagt, hadde turt å la seg flyte med følelsen og ikke la angsten bestemme over livet.
Men jeg klarer ikke å la være å  tro, at vi en gang møtes igjen for å fortsette der vi slapp.

Still dreaming of you my love!

Dress sexy2……

Her trengs det en rapport….
Invitasjonen var fancy men, festen var denkjedeligste jeg har vært på ever!
Å når det kommer til antrekk så er definisjonen av sexy antrekk som baken, den er delt!
I mine øyer fantes det både harry antrekk, vulgære antrekk, hverdagsantrekk og svært pene antrekk.
Alt står og faller på den som bærer det. Rett og slett!
Værst av alt var skuffelsen over velkomstdrinken som smakte champagnebrus.
Bedre ble det ikke når skuffelsen over liksom alkholdholdige drinker ble servert på de flotte bongene vi fikk.
Aldri før har jeg irritert meg over lite sprit i drinkene men de kunne jo ihvertfall spandere 1cl pr drink når det først var 20års jubileum.

Nei takke meg til en fest med gode venner!

Dress sexy……

Skal på fest imorgen….
I invitasjonen står det så fint “Antrekk: sexy” Det er da jeg spør meg selv, hvordan i alle verden kler man seg sexy?
Kan man kle seg sexy uten å bli horete? Eller er sexy rett og slett noe som ligger i attituden uansett antrekk?
Jeg har ingen ide om hva jeg skal ta på meg……..
Det gjør det ikke enklere  at smaken er som baken, den er delt!

Min første tanke var at et sexy antrekk er trangt, kort og utringet. Men vi har alle lært at man ikke skal blotte både rumpa og puppene på en gang. Less is more!
Og med mine ekstra kilo føler jeg neppe for en tight liten sak.

I mitt klesskap finnes det mange fine antrekk ifølge mine venner, selv ser jeg stort sett ikke noe ekstraordinært når jeg kikker in.
Jeg har nemlig mistet shoppinggenet mitt og finner nada og niks i butikkene om dagen….
Men en ting vet jeg, det som er i skapet er ikke sexy men muligens good looking for en vanlig hverdag men det holder jo ikke på party imorgen!

What to do??
Kommer sikkert noen små dukker på Tone Damli Aaberge str i små søte kjoler….
Får kjøre safe, Jeans, hvit singlet, høye hæler og en sexy attitude:)

 

Wish me luck!           

Flytte fokus…..

Jeg har funnet løsningen!

Etter en kip periode der jeg satt hardt mot hardt hos Prince Charming måtte jeg innse at vi var på helt ulike steder i livet. Han fokuserer på å fungere i hverdagen og ha gode dager mens jeg syntes hverdagen er kjedelig og er klar for mer action. Så nå har vi avtalt at jeg skal glemme han. Avtalen er slettes ikke signert av begge parter men jeg har mottatt den og insett at man ikke kommer stort lengre uten å akseptere faktum.

Etter å ha hengt med hue en god ukes tid fant jeg ut at dette ikke er løsningen. Men hvordan kommer man seg videre?  Joda det høres ganske enkelt ut og går utrolig greit egentlig. Nå eksisterer ikke menn i mitt liv, jeg har flyttet fokus.

Jeg klarer faktisk å glede meg over mitt nye liv som nå er fylt med gode venner, familie, lønnsforhøyelse av det store slaget og derfor jakten på drømmeboligen og snille banklån, evnen til å rekke over husvasken, det deilige været, litt shopping, party og gode bøker….

Husk å flytt fokus, vi har så mye å være glad og takknemlig for det gjelder bare å fokusere på det som er bra!

 

Enjoy!

Catfight!

Singellivet er ingen dans på rose…..

Jeg har aldri vært den store sjekkeren, jeg holder meg stor sett i bakgrunnen i håp om at noen skal se akkurat meg i mengden av alle. Det er vel en av grunnen til at jeg fremdeles er singel. (joda jeg har hatt etpar forhold og er glad i ettertid at de ikke lenger eksisterer, forholdene altså) Men altså, litt forsmådd etter å ha innsett at jeg må glemme Prince Charming dro jeg på byen meg gode venner. Det skulle bli en uforglemmelig kveld.

En flaske av den beste champisen ble konsumert på vorspiel og forventningene steg i takt med antall konsumerte glass. Stemningen var god og til en forandring ble vi alle veldig fort enige om kveldens vannhull. Men det viste seg å bli en kveld jeg ikke skulle stå i skyggen. En av mine homofile venner var klar for å sjekke menn, nå skulle jeg få et lynkurs. Selv trodde jeg at jeg skulle observere men neida jeg ble regelrett kastet ut i det. Når jeg selv feiget ut på samtlige forslag til objekter tok min homofile venn sakene i egne hender. Prikket gutten på skuldren og sa at venninnen hans gjerne ville hilse på han. Der stod jeg og følte meg dummere enn dummest. Skjønte fort at jeg måtte ta saken i egne hender.

Det er da jeg ser han, det vakkreste mine øyer noen gang har hvilt på. Jeg mistet munn og mæle. Min homofile venn var enig, dette var en godbit her måtte vi slå til. Etter flere glass vin tar jeg mot til meg. Går rett bort og sier som sant er at han er det vakkreste jeg noen gang har sett. Han er høffelig og takker. Spør om jeg røyker og det ender med at alle 3 stikker ut i bakgården og sigger. Der blir vi stående og prate om alt og ingenting. Det er da hun plutselig dukker opp fra intet. En gammel skolevenninne.

Det blir en kveld jeg sent vil glemme. Et bevis på at jo mer alkohold som går inn jo mer vett går ut.  Vi sloss om oppmerksomheten hans i tide og utide. Dama klarer å komme opp med så mye sprøyt at tom en pussa meg ikke går på limpinnen.

“Han og jeg har rota før altså men da hadde jeg type” - So?

“Han har dame altså” - Ehhh å det er derfor du gnikker deg inntil han?

Etter at lysene gikk på og vannhullet kastet oss på dør ble det bestemt at det skulle være Nspiel hjemme hos meg. HURRA! Jeg er jo ikke nspielmenneske i det hele tatt. Men ok hva gjør man ikke for verdens vakkreste mann?  Det ble et hyggelig nspiel med gitarspilling og solosang, men hvis du tror at catfighten var over så tar du skammelig feil. Den ble bare mer intens enn ever. Hvem kan sitte nærmes, hvem kan stryke på håret, hvem kan ta mest på han, hvem kan få oppmerksomheten mest?  Jeg må ærlig innrømme at jeg backet ut utallige ganger men min kompis backet meg opp igjen, kan faen ikke gi seg nå.

Men når min argeste konkurrent står mellom beina på en gitarspillende dud blir det trangt. Jeg backet ut og forlot rommet. 2 sec kommer dama etter, hu skal fylle opp glasset. Jeg tenker kjapt og finner ut at det er nå jeg kan krype inn mellom beina hans. Men den gang nei. Før jeg har tatt et steg over gulvet stopper hun å helle, triver glasset og regelrett løper tilbake mellom bena hans. Men det damen ikke tenkte på var at jo  mer du drikker jo mer må du pisse. Derfor når blæra hennes begynte å knirke bestemte jeg meg for nå eller aldri. Dama trygt plassert på toalettet tar jeg mot til meg, stiller meg tett inntil og gir han dådyrblikket. Får et kyss på kinnet og tenker at nei du det holder ikke så jeg regelrett kaster meg over han og ender opp med å kline heftig til toalettdøren går opp. Da erklærer jeg Nspielet for over og sender dem på dør. Noe av æren skal være i behold og jeg nekter å se han kline med hu i tillegg det får de gjøre et annet sted enn i min stue. Kongen befaler, Nspielet er over. Kom dere hjem!

Vel jeg kan ikke si at det var med æren i behold jeg la meg den natten men alt man kan le av i ettertid kommer godt med. Kjenner at det blir en stund til neste gang jeg sjekker opp en vakker mann på byen. Og ja, han hadde sikkert en kongekveld men han var så vakker at han fortjener det!

I have a dream…..

Jeg har hattt mange drømmer i livet. Noen er oppfylte og noen drømmer jeg ennå om. Men en drøm har jeg hatt siden jeg var barn, drømmen om å gifte meg med drømmeprinsen å leve lykkelig alle våre dager til døden skiller oss av.

Det hele startet nok i barndommen, fordi bruden var det nærmeste man kom å være prinsesse for en dag. Så uskyldig og så naivt! Hvem har ikke i sitt stille sinn planlagt bryllupsdagen? sett for seg kjolen, blomstene, sola på himmelen, gjestene og stedet ?

Jeg har tross alt vokst opp på sørlandet der de gifter seg før fylte 25. Det var også min plan.  Men nå 30 år gammel er jeg på en måte glad for at jeg ikke fulgte den drømmen. Jeg har bare en ungdomstid og den har jeg levd, heldigvis! Men nå er jeg altså 30 år og singel. Utsikten til å bli gift i nærmeste fremtid er lik null. 

Jeg misunner venninner som kan bli tvers gjennom lykkelige av å kjøpe seg et par sko de har sett på lenge. Jeg finner ingen lykke ved det dessverre. Overfladisk kanskje….

Min lykke vil være å gifte seg med drømmemannen, stifte bo å leve lykkerlig alle våre dager. For det er akkurat det jeg har innbilt megselv etter som årene har gått. Ikke engang  venninner hjemme på sørlandet som giftet  seg da de var 25. Som nesten ikke har vært utenfor kommunegrensen og som nå sitter igjen nyskilte klarer heller ikke å skremmer meg fra min drøm.

Jan Eggum har sagt det så fint…..

 

Min krok er kald med grå gardiner
Som stenger solen ute.
Min seng er smal og golvet griner.
Jeg prater med min pute.

En natt forbi, et ensomt monarki.
Sang fra sjelen, slipp meg ned.
Jeg trenger en å våkne med.

En drøm er dekt til to personer
Og samler støv på stolen.
Et tog av tause telefoner,
og angst for alkoholen.

En natt forbi, en frihetsparodi.
Tåketanker, gi meg fred.
Jeg trenger en å våkne med.

En natt forbi, en stilnet melodi.
Sang fra sjelen, gi meg fred.
Jeg trenger en å sovne ved,
Så får jeg en å våkne med.

Jeg har luddra meg……

 

Jeg har luddra meg å det med selveste Prince Charming!!

Lenge siden jeg har hørt fra han gitt. Hadde bestemt meg etter at alt som hadde vært at jeg bare måtte innse at han ikke er like keen som meg. At han hadde sine problemer å deale med og at han evt. trengte tid for seg selv. Nr hans slettet jeg jo på tlf min for å unngå klynk på sms sene netter når promillen er høy og fornuften lav. Men jeg tok mot til meg litt før påske å kontaktet han på msn. Vi hadde en lang fin samtale men nei vi snakker ikke om oss. Det finnes ikke et “oss” ennå og derfor ikke noe å snakke om. Vil ikke pese han, tar ting som det faller seg. Det er han og bare han jeg tenker på når jeg kryper til sengs noen timer senere.

Kvelden etter drar jeg på konsert sammen med en kompis. Bandet “Ingenting” bringer oss ca 10 år tilbake i tid og etter konserten er vi plutselig blitt 18 år, fulle av energi å nekter å avslutte kvelden. Turen går videre til diverse barer på Grunerløkka, det blir en fuktig kveld. Når kvelden går mot morgen smetter jeg raskt inn på 1881 og finner nr hans. Vet at jeg har sagt jeg ikke skal sende fyllemeldinger men akkurat nå har jeg ombestemt meg. Iler avsted en sms full av klynk og hint om at jeg god kunne tenke meg å sove på armen hans inatt også tusler jeg hjemover. Noen timer senere våkner jeg av mobilen, det tikker inn en sms fra Prince Charming som beklager at han ikke har svart før men at han sov og nå (kl 07:00) skal sette seg i bilen opp på påskefjellet. Han svarte til en forandring, 3 x HURRA

Påsken går, jeg er hjemme på ferie. Koser meg med venner, familie og påskeegg. Sjelen får en pause og jeg starter opp etter påske med hvilepuls. Faktisk så lav puls at det tar dager før jeg føler at jeg gjør en god jobb for min arbeidsgiver.

Endelig er fredagen her igjen. En kort men lang uke er tilbakelagt å nå er det helg! Inviterer venninne på middag av den stille og rolige sorten. Hun forlater åstedet en god time før midnatt å jeg av gammel vane finner frem laptop’n for å surfe litt. Logger på msn som vanelig og det er ikke mer enn jeg logger på så får jeg en melding fra Prince Charming:) Han sitter hjemme å pimper vin. Lurer på om jeg er tørst.

Jeg er tørst når jeg kjenner etter men, er dette så lurt? Vi vet alle hvor det ender! Skal jeg begynne på’n igjne? Jeg vet at jeg ikke kan fortsette å komme løpende eller åpne døren min sene netter hver gang han har druknet angsten i alkohol. Men igjen det er kanskje da han gjør det han egentlig vil og ikke lar angsten ta kontroll over livet hans. Men pokker heller man lever bare en gang! Ringer Oslo taxi for å bestille en drosje. Roligere enn jeg kanskje hadde trodd jeg skulle være reiser jeg mot andre kanten av byen sånn godt over midnatt og helt imot Askepott sine regler.

Blir tatt i mot med en stor klem og et smil. Vinen kommer på bordet og praten går like lett som alltid. Det blir en sen natt og av de som har skjønnt hva “luddre” betyr så ble det lite søvn *glizzer*

Men blodet bruser ikke slik det gjorde for et par mnd siden. Nå tar jeg forhåndsregler, passer på megselv og tillater meg ikke å selge sjelen like raskt igjen. Håper bare at dette er starten på en hyggelig vår/sommer. Håper bare at jeg snart treffer han igjen. Håper bare at blodet vil bruse igjen slik det gjorde for noen mnd siden. Håper bare at denne historien har en happy ending!

 

to be continued…………

Prince charming!

Jeg møtte han en kald vinterdag i desember. Min bekymrede storesøster satte meg opp på blinddate med en kollega av henne. Blinddate! Skrekk og gru.

Nervene lå tykt utenpå hele dagen, tanken på hvorfor man usetter seg selv for noe slikt kvernet igjen og igjen. Garantert en bomtur. Kan man stole på søsteren og hennes evener? En øl ble konsumert idet jeg ankommet leiligheten min for å gjøre meg klar. Maskara ble lagt med skjelvende hånd. Klokken tikket både sent og fort…

Utenfor i portrommet stod han lettere henslengt og ventet. Min første tanken var, “ikke han jeg hadde snudd meg etter på gata men ok forsøk å ha en hyggelig kveld i det minste”  Hei!

Vi finner en layback bar med et hav av deilige drinker. Samtalen flyter som en drøm, jeg glemmer å røyke! Klokken tikker i en vill fart plutselig er 5t unnagjort fortere enn man kan snu seg.  Som den gentelman han er ønsker han å følge meg hjem. Vi står på gatehjørnet å skal si farvel men ingen av oss særlig lyst. I -8 står vi der halvanne time og skravler om alt og alle. Idet jeg mister følelsen i føttene ymter jeg frempå at jeg har frostskader og må stikke. Han lurer på hva jeg skal. “Nei klokken er snart morgen det er vel på tide å komme seg i seng” men nei du. Han byder på en film hjemme hos han. Jeg ser hvor dette fører (been there) og trekker på det  men lar meg overtale og blir med han hjem. Joda filmen ble sett ihvertfall av meg men en sovende søt gutt på skuldren under hans dyne i hans sofa….

Jeg sitter på T-banen hjem neste formiddag å må ringe for å oppdatere venninner. “Er du keen? Er du forelska?” Jeg vet ikke hva jeg er. Det var usansynelig hyggelig å ting fløt så lett men forelska? Har ikke vært det siden jeg gikk på ungdomskolen tror jeg. Å  jeg forelsker meg da ikke så lett. Men jeg fant ikke noe galt med han, det er et tegn for de som kjenner meg og mener at jeg er kresen. Dessuten inviterte han meg på fest med sine venner som jeg selvfølgelig ikke kan stille på da jeg skal hjem på juleferie. Men da må han jo være litt keen? Dagen etter kikker jeg på telefonen hvert 7 sekund…

Søndag et godt døgn etter daten dukker han opp på msn. Samtalen begynner der den sluttet sist å det er han som tar kontant for selv om vi lever i 2009 er det nesten obligatorisk at jenter venter og gutter må ta opp tråden… Vi fjaser og skravler om alt og ingenting nok en gang. Jeg tar mot til meg og legger alle kortene på borde sier at han er en skikkelig fin fyr og at jeg godt kunne tenke meg å treffe han igjen. Da kommer sjokkbeskjeden, han sliter med angst og takler ikke pes eller forventninger. Takk søs! Han sier at han har storkost seg i mitt selskap men at det rett og slett ikke er rette tiden for han å date på. Han har hatt flashback fra den verste angstperioden siden daten, orker ikke gå dit igjen må fokusere på segselv og bli frisk.

Thanks!

Tilbake sitter jeg litt snurt og bestemmer meg for at han skal få det han har bedt om, nemlig fred. Det går 14 dager. Jeg er hjemme på juleferie og familieidyllen er til å ta og føle på. Nyskilt lillesøs og singel datter på 30 er hjemme til jul. 3 juledag i tradisjonens tro drar vi på byen. Jeg har lovet meg selv ikke å kontakte han men faller for fristelsen og sender sms sent på natten/ tidlig morgen og spør om vi skal treffes i romjulen. Og sannelig sier han JA! Jeg kjører som et olja lyn tilbake til storbyen noen dager senere for å rekke avtalen vår men dessverre pga andre omstendigheter må jeg avlyse.

Nyttårsaften er rett rundt hjørnet, det er gått noen dager og jeg har ikke gitt lyd fra meg ei  heller fått en lyd tilbake. Kl 00:00 vurderer jeg en sms  men slår det fra meg. Men langt på natt/tidlig neste morgen når jeg finner sengen tikker det inn en sms “Er du hjemme? har du lyst på selskap?” YES! Han kom, vi kom og neste morgen var han ute av døra igjen.

Det går et par dager og igjen tikker det inn en sms en sen natt/ tidlig morgen og igjen kommer vi sammen og han forlater meg dagen etter. Jeg mer kosesyk enn ever etter en fantastisk natt med masse kos av alle slag, kryddret med lovende og søte ord.

Jeg er betatt, jeg er sjarmert og det så til de grader. Det er noe med denne fyren. Han er så sjarmerende både fysisk og psykisk. Finner gleder i småting, snakker entusiastisk om sære interesser og har et fantastisk syn på livet. Han overrasker meg og jeg suger til meg hvert sekund vi er sammen. Han tilfører mitt liv noe nytt.

Det har gått 14 dager å det er helg igjen, fredag og jeg er sliten. Det blir en rolig kveld hjemme med ansiktsmaske og fotbad. Klokken nærmer seg stengetid på butikken å jeg oppdager at jeg ikke har røyk til resten av kvelden. Iført den slitne kosebuksa og med håret til alle kanter spretter jeg på butikken. Konkluderer på veien at jeg kan spandere på meg en cola også så inn i butikken tar jeg sikte for pallene med cola. Spretter mellom hyllene og aner fred og ingen fare, BAM der står han. Jeg mister alt som heter sanser og bakkekontakt. Klarer ikke puste og løper i dekning bak en palle med cola. Hjertet slår som en tamtam tromme og hjernen har stoppet å fungere. Ingenting sviver rundt, alt står stille…  Han har det tydeligvis på samme måten for han piler så fort han kan til andre enden av butikken. Hjemme ringer jeg en venninne. Jeg er i ekstase og skjelver mens pulsen ennå er i 140. Jeg får ikke fred så sender en sms for å unnskylde oppførselen da jeg vet at jeg er observert. Han svarer at han heller ikke viste hva han skulle si og fikk hetta. Vel da har vi oppført oss like dumt begge to! Puh….

En tidlig morgen den helgen ringer tlf (nei det er ikke sen natt det er rett og slett tidlig morgen) han har vært på fest hos en kompisen som bor i min naboblokka og har lyst på kos. Å inn kommer han og kos får vi begge to.  Til min store forskrekkelse bruker han E ordet. Ja han sier faktisk at han elsker meg å nei det er ikke akkurat i det han kommer. Det er mens han stryker over meg og forteller hvor flott jeg er, hvor deilig jeg er og hvor god jeg er. Vel ikke at jeg tror at han elsker meg for nei det er for tidlig. Neste morgen unskylder han seg med hvor utrolig full han var dagen i forveien, at han har fylleangst og ikke husker hva han har gjort. Snill som jeg er forteller jeg at han ikke har noe å frykte. Nevner ikke E ordet i det hele tatt.

Så går det lang lang tid der jeg ikke hører noe. Sender han en sms og spør om han vil finne på noe på en ukedag (når han er edru til en forandring) men ingen svar. Sender et uanstendig forslag på sms en sen natt men ei heller da får jeg respons.

Jo lengre tid det går jo mer gal blir jeg, speider gaten opp og gaten ned etter bilen hans når jeg er ute, kaster meg over tlf hver lørdag og søndag morgen i håp om en sms jeg ikke har våknet av men ingenting. Søvnmønsteret blir herpa, våkner annehver time og sjekker mobilen. Får ikke sove på nettene og jeg innser at noe må gjøres. Den endelige beslutningen er å slette nr hans fra mobilen slik at jeg ikke kan foreta meg noe når dømmekraften synker. Nr hans blir sirlig skrevet ned på en lapp og lagt i skuffa på jobb. Der er jeg alltid edru. og på 1,2,3 så er navn og nr slettet fra min mobil. Det hele føles som en begravelse å jeg depper i flere dager. Jeg har lyst til å skrike jeg har lyst til å skjelle han ut etter noter men forholder meg rolig.

Å siden har jeg forholdt meg rolig, bare skult på msn for der har jeg ikke klart å slette han ennå. En kanal må være åpen og han kan jo ikke se at jeg har slettet han på min egen tlf. Dagene går, søvnen er kommet tilbake men jeg klarer ikke la være å tenke på han, klarer ikke la være å la blikket flakke både etter bilen i gata og når jeg er utenfor husets 4 vegger. Jeg er aldri helt tilstede lengre, alltid på vakt.

4 mnd er det gått siden jeg traff han første gang, snart 2 mnd siden han var her og jeg klarer ikke glemme. Vet ikke om jeg noen gang vil klare å glemme…….

Gikk på kino å så “He’s not that into you” igår. Føltes som halvanne timer med peptalk. Har hengt med hue siden jeg gikk ut av kinosalen. Han er faktisk ikke interessert! Hvorfor vites ikke, men han er ikke interessert å det er bare slik det er.

Idag kom tårene, jeg har innsett at han ikke er interessert. Men hva gjør man da når man er mer keen enn man noen sinne kan huske man har vært og han angivelig ikke er interessert?

 

Heartbroken

Mote anno 2009

Seriøst! Har aldri sett på maken…..

Når ble det inn å ha gå på byen i bokseren? Det er lørdag, jeg har vært på bar med venninner og jeg er rystet. Inn på baren kommer den ene etter den andre med buksa festet UNDER rumpa!

For det første skjønner jeg overhode ikke hvordan de får den til å sitte fast der mens de vandrer. Noen som kan forklare? Får vi en genrasjon som kun går med små skritt om noen år? For det andre tror jeg at det ikke bare er meg som syntes at dette er bøst. Den gang jeg var ung (ja det er jo slik man må si når man snart fyller 31) var sagging karakterisert til at buksa hang halvveis nede på rumpa men nå henger den altså under, hvor skal dette ende? Mulig det er jeg som er blitt gammel? Tilogmed bartenderen gikk i “boksern”!

For den saks skyld er ikke jenter stort bedre, fikk gleden av å se en mindre pen truse på bar idag men det kan jeg overleve!  Bare glad det var en truse der i det hele tatt!

Når blir man for gammel til å gå i ultrakorte kjoler? Blir man for gammel? Er jeg for gammel? Eller avhenger dette av kroppsfigur og attitude?

Kanskje det er våren som gjør at folk har lyst til å lufte litt på stumpen?

Menn og atter menn….

Noen kommer, noen går!

Ja det er tøft å være singel og snart 31! Spesielt når man har en familie på det blide sørlandet som håper på en nyhet hver gang jeg ringer hjem og sier “Hei! Det er bare meg…..” Da er det godt å bo i en storby på østlandet der man kan være singel hele livet uten at noen reagerer. Ikke at det er drømmen!

Nei drømmen var å gifte seg i en alder av 25, få to barn en av hvert kjønn før fylte 30. Leve et bekymringsfritt liv i en villa bak et stakittgjerde med stasjonsvogn men ikke bikkje. Men det var den gang man var ung og naiv. Nå er jeg snart 31 og ifølge mine medsøstre på det blide sørlandet lever jeg herrens glade dager i storbyen mens de sitter hjemme å vugger på barn nr 3.

 

“Du kan jo ha deg med hvem du vil!”

“Du kan drikke deg full når du vil!

“Du kan sove så lenge du vil”

 

Dessverre er det ikke like glamorøst å være singel i Oslo som i NY!

Hvem har sagt at jeg vil ha meg med hvem jeg vil? Hvem har sagt at jeg vil drikke meg full i tider og utider? Hvem har sagt at jeg liker å komme hjem til en tom og stor dobbeltseng? Ikke jeg!

 

Men tilbake til menn. De kommer og går, akkurat som de føler for. Dessverre er det gjerne slik at de som sjarmerer oss i senk stikker så fort tissefanten har fått sitt. Mens de vi skjønner etter 5 min på date at er uaktuelle gjerne er mer iherdige og tar svært få hint. Hva er det med menn, tror de ennå på fenomenet at kvinner sier det motsatte av hva de mener?? Tenk å ta så feil.

 

Etter lang og tro tjeneste  med håpløse dater, forhold som kræsjer selv om man prøver og prøver eller sjekking på byen i håp om at det er drømmemannen har jeg satt opp en huskeliste til megselv.

Dette er menn jeg ikke trenger å date, det kommer ikke til å funke anyway.

• Menn som vet alt og kan alt
• Narkomaner dog også treningnarkomaner
• Menn med samlemani på ting som ikke har en markedsverdi
• Menn uten mål og mening
• Menn med sokker i sandalene
• Menn i nylonbukser som digger house og elektronica
• Menn som har selvtillit høyere enn Mount Evrest
• Menn/gutter som har fylt opp hele bagasjerommet med en forsterker
• Menn som er sykelig opptatt av å gjøre alt etter boka
• Menn som må se hver eneste fotballkamp som går på tv
• Menn uten egne interesser som bare sitter hjemme og venter på meg
• Menn som liker å kle seg i kvinneklær
• Menn i helsevesnet (jada jada men jeg finner dem ikke sexy)
• Menn som er dypt relgiøse
• Menn med pupper istedefor brystkasse

 

Smaken er som baken, den er delt!

Å ja jeg har tatt alle under en kam men det er alltid unntak fra regelen. Dukker Prince charming opp i en av disse kategoriene skal jeg selvfølgelig ta det opp til vurdering:) Å ja jeg skjønner at jeg setter begrensninger og hindringer for mitt eget kjærlighetsliv med å utelukke en så stor andel menn men den sjansen tar jeg.

Still hunting!